search&rescue dog jumping

Utdanning i Norske Redningshunder

Det tar i gjennomsnitt to til tre år å utdanne en redningshund. Det er et eget godkjenningsprogram, som uavhengig av disiplin starter med et grunnkurs. Det er en teoretisk og praktisk innføring for deg som fører. For hunden er første steg en enkel appellprøve, der formålet er å se om hunden er styrbar og kan samarbeide med fører. Appellprøven kan tas etter at hunden har fylt 10 måneder.

Gjennom utdanningen må fører lære å ta vare på seg selv og hunden i all slags vær og føre, og lære å bruke elektroniske hjelpemidler som GPS med kartverktøy, samband og sender/mottaker-utstyr.

Selve treningen kan startes når som helst, men du som hundefører må være 18 år før du kan godkjenne og stå på beredskapslisten. Hunden skal ha fylt to år før godkjenning.

Ettersøkningshund

En ettersøkningshund må kunne følge spor etter mennesker på forskjellige underlag og av forskjellig alder og lengde samt avsøke, etter hundeførers anvisning, til dels store områder for eksempel ved bruk av patruljegang og/eller rundering/frittsøk og finne de personer som måtte befinne seg i området. En ettersøkningshund er opplært til å finne mennesker på barmark og blir derfor også omtalt som «sommerhund». Utdannelsen tar normalt to til tre år. Sammen med føreren avsøker hunden bestemte områder under en redningsaksjon, eller følger spor fra kjente oppholdssteder der den savnede har vært. Hunden skal melde fra til hundefører med bringkobbel eller standhals når den finner personer eller gjenstander. Hundeføreren er opplært i å legge forholdene til rette under søket slik at man kan utnytte hundens luktesans best mulig. I treningen øver man på praktisk søk i tillegg til øvelsene rundering, sporsøk og feltsøk. Dette er disipliner som ligger til grunn for godkjenning og som er basis for det praktiske søksarbeidet. Ettersøkningsekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 150 – 180 aksjoner på landsbasis i søk etter savnede.

Utdanningsvei Ettersøkning

Lavinehund

En lavinehund skal kunne gjennomsøke og finne savnede i til dels store skredområder. For lavineekvipasjer inngår også trening på transport på snøscooter og i helikopter. Ved snøskred er tidsfaktoren avgjørende. Av den grunn har godkjente lavineekvipasjer ofte beredskap i tilknytning til helikopterbaser. I forbindelse med snøskred er det lavinehunder som mest effektivt kan gjennomsøke rasområdet. Man sier gjerne at «20 mann med sondestenger bruker 20 timer på å gjennomsøke et område på 100×100 meter, mens en lavinehund bruker 20 minutter». Tidsaspektet er svært avgjørende i forbindelse med snøskred, da skredtatte som ikke er omkommet under selve skredet, kun vil overleve kort tid under snømassene. Det er svært viktig å ha lavinehunder raskt tilgjengelig. Det er derfor et tett samarbeid mellom Norske Redningshunder og luftambulansene og helikoptertjenesten til Hovedredningssentralene. Hundens fantastiske luktesans gjør at den kan finne mennesker som er begravd flere meter under snøen. Hunden er opplært til å markere ved graving eller halsgivning når den kjenner lukten av mennesker som er begravd under snøen. Så snart hunden markerer blir fremgravingen ideelt sett overlatt til andre mannskaper, mens lavinehundekvipasjen fortsetter søket etter eventuelle øvrige skredtatte. Hundeførers rolle er også her å dirigere hunden slik at man best mulig utnytter forholdene og sørger for å dekke hele området. Utdannelsen tar normalt to til tre år og er nok den som stiller størst krav til ekvipasjens evne til å takle de ekstreme naturforholdene man kan finne i fjellet vinterstid. Lavinehundekvipasjer fra Norske Redningshunder deltar årlig på ca 15 – 20 aksjoner på landsbasis i søk etter skredtatte.

Utdanningsvei lavine

 

Ruinsøkshund

Ruingodkjenningen er en tilleggsutdanning for ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser. Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder. En ruinsøkshund er opplært til å søke i sammenraste bygninger og miljøer med ekstremt mye bråk, røyk og forstyrrelser. Utdanningen er en videregående opplæring og godkjenning av ekvipasjer som allerede er godkjent som ettersøkningsekvipasjer eller lavinehundekvipasjer. Godkjente ekvipasjer i disiplinen kan søke om deltagelse ved Norske Redningshunders utenlandsberedskap og må da gjennomgå en omfattende vaksinering av seg selv og sin hund. De vil delta i årlige samtreninger med Norsk Luftambulanse og Oslo Brann- og Redningsetat for å være del av Norwegian Search and Rescue Team og kunne delta i utenlandsoppdrag. Ruinsøkshundeførerne er trent i og øver regelmessig på å utføre egen risikovurdering av rasmasser samt organisering og ledelse av eget søk i et katastrofeområde. INSARAG guidelines, som er FNs retningslinjer for innsatspersonell sin oppførsel i katastrofeområder, danner basis for utdannelsen av disse ekvipasjene. Utdanningen av ruinsøksekvipasjer skjer på et kurs av fire dagers varighet, men forutsetter forutgående jevnlig trening og forberedelse av hund og fører gjennom flere år for å takle de ekstreme påkjenninger de kan bli utsatt for både miljømessig og mentalt under oppdrag. Ruinsøksekvipasjer fra Norske Redningshunder deltok i søk etter savnede etter jordskjelvet i Tyrkia i august 1999 og i Bam, Iran i romjulen 2003. De har også vært satt i utvidet beredskap ved flere anledninger, blant annet etter terroranslaget mot New York 11. september 2001

Utdanningsvei Ruin

Hvordan bli hundefører

Å bli hundefører passer for deg som vil bruke hunden din til å finne savnede mennesker. Å utdanne en redningshund krever mye tid, trening og ressurser, samtidig som du får en profesjonell utdanning, et nært forhold til hunden og et godt sosialt nettverk. Målet er å få en godkjent hund som kan delta på redningsaksjoner. Dette er en viktig oppgave som utføres sammen med resten av beredskapstjenesten.  

Ekvipasjen må gjennom et nøye utarbeidet godkjenningsprogram. Veien dit tar i gjennomsnitt tre år. Dette sikrer god kvalitet og profesjonalitet på hundeførerne til Norske Redningshunder. Samtidig gir det også en større trygghet for hundeførerne når de skal ut i tjeneste. Du og hunden din blir så godt forberedt som mulig på det som venter dere i felten, og dere blir trent opp til å samarbeide med politiet og andre frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Det hundeførerne jobber for er å redde liv. Men noen ganger kommer en ikke frem i tide, og det er viktig å tenke gjennom hvordan en vil takle en slik situasjon. Dersom du er usikker kan det lønne seg å snakke med en mer erfaren hundefører om dette.

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.