search&rescue dog jumping

En hundeførers beretninger

bilde av redningshunden heilo med hundefører kari

Funn på første forsøk!
Treåring forsvant på barnehagetur 

Det hadde gått to uker siden Heilo og jeg ble godkjent ekvipasje for ettersøk i Norske redningshunder, og vi hadde ennå ikke vært på aksjon. Da telemeny ringte meg halv ett på formiddagen 29. august om en tre år gammel gutt som var savnet på Romsås, var jeg ikke i tvil om at jeg måtte trykke 1 for «kommer». Heldigvis styrer jeg i stor grad min egen arbeidsdag, og denne dagen var det ikke noe som ikke kunne vente. Heilo var med meg på jobb, siden vi skulle på NRH-trening seinere på dagen, så da var det bare å kaste seg i bilen. Det var en varm solskinnsdag, så jeg tenkte under kjøreturen at gutten i alle fall har været med seg.

Gutten var savnet ikke langt fra der jeg bor, men jeg brukte likevel bil-GPS-en for å finne fram til oppmøtestedet. Da den hadde bedt meg om å gjøre en u-sving to ganger på 500 meter, skjønte jeg at jeg hadde fått all den hjelpa jeg kunne få av den. Jeg visste ikke helt om jeg turte å kalle opp KO for veibeskrivelse. De hadde vel viktigere ting å ta seg til en forvirra hundefører. Heldigvis kom Tove kjørende, og hun var litt tøffere enn meg og ba om en mer detaljert veibeskrivelse.

Vel framme var det bare å stille i KO med tom GPS og penn og papir. Rundt oss stod politi, andre letemannskaper og presse. Mens Arve overførte teiger til meg, fortalte Toril hvem vi skulle lete etter. Ikke det at vi regnet med å finne mange andre 3-åringer alene i skogen. Jeg fikk en av teigene som var lengst unna KO, og der yttergrensen var en kraftlinje. Heilo ble satt i søk med en gang vi kom inn i skogen, men ble til å begynne med litt forstyrret av andre letemannskaper og turgåere med hund. Når vi kom til teigen vår var vi mer alene og Heilo kunne begynne å jobbe uforstyrret. Søkte først kraftlinja med vinden i ryggen for å komme til et utgangspunkt som var ideelt for å la hunden utnytte vinden i søket.

Da jeg skulle til å dreie innover i teigen, så jeg noe blått i skogen, som jeg snart så var genseren til et lite barn. Mens jeg gikk mot gutten og pratet med han fikk jeg hanket inn Heilo og bundet han opp. Gutten var oppegående og glad for å se meg. Og jeg var glad for å finne han! Gutten virket til å være i fin form, bare litt våt. Jeg ga han jakka mi og vann og rosiner fra sekken, før jeg kalte opp KO og ba de ringe meg. Hadde helt glemt å få med meg telefonnumre før jeg startet søket. På telefon ble vi enige om at jeg skulle hjelpe gutten inn til veien siden den ikke var lengre enn 600 meter unna og han var i god form. Da vi hadde kommet opp den første kneika møtte vi på Sonni som tok gutten på skuldrene sine.

Sammen gikk vi ned til avtalt oppmøtested, litt unna KO, for at foreldrene og gutten kunne få møte

hverandre på et mer skjermet sted. Like etter de hadde tatt i mot sønnen sin, takket de meg og Heilo for innsatsen. Vår jobb var over, men jeg regnet med at med så mye presse til stede, og et barn og familie som måtte skjermes, ville jeg få en del spørsmål.

Og sant nok. Etter å ha levert fra meg GPS-en i KO, tok Espen meg til side og spurte om jeg ville stille til intervju på NRK. Så gikk det slag i slag med TV-, radio og avisintervjuer. Og i løpet av noen timer var historien presentert i mange kanaler.

Etter at vi kom hjem fikk jeg mange hyggelige telefoner, sms-er og meldinger på facebook. Det er klart det var stort for meg å gjøre et så lykkelig funn på vår første aksjon, men oppmerksomheten mot meg både i media og blant kjente føltes litt urettferdig. Vi fant fordi jeg tilfeldigvis fikk utdelt teigen der gutten var, mens årsaken til at han ble funnet såpass raskt var at hele aksjonen fungerte. Meldinger gikk ut kjapt, det var kompetente folk i KO som planla et veloverveid søk, det var store mengder letemannskaper som stilte på kort varsel, og sammen fikk vi dekket aktuelt søksområde.
vg.no tv2.no aftenposten osloby.no aksjoner.no

 

 

 

 

Leteaksjon i Kristiansand etter savnet kvinne 

Det er ikke så ofte vi blir brukt i Agder pd mye pga lite tilgjengelige godkjente ekvipasjer.
Denne gangen ble NRH kalt ut via hundefører i hundetjenesten i Agder pd.

Med min nye godkjente hund Jelp bar det av sted for å lete etter den savnede 26 år gamle kvinnen som var sist sett tirsdag 19. okt på ettermiddagen. Med andre ord var det dette etter søk antatt omkommet.

Fredag delte jeg teig med Ingrid fra politiet men dessverre var det intet å finne denne ettermiddagen.
Avtalen var at jeg skulle møte opp lørdag morgen da det stod igjen ett lite område.

Denne dagen var det min gamle godkjente hund Noja,( Jelp var på sporkurs….), jeg skulle ut med.
Teigen (område) ble utdelt og vi satte i marsj. Teigen bestod av svaberg og grønt områder. Teigen var en lang ”tarm” så jeg begynte på midten og søkte meg nordover.
Etter ca. 30 min i søk, ”dro” Noja fra svaberg og oppover på en kolle. Det var bratt og ulendt så vi måtte finne en annen vei opp og jeg sendte Noja ut igjen.
Etter kort tid hørte jeg halsen og vi hadde funnet den savnede damen omkommet.

Selv om utfallet dessverre ikke var positivt i den forstand, er det alltid godt for familien at man finner.

Når man sjeldent blir brukt i distrikter er det alltid positivt for NRH at man gjør funn, og enda bedre er det for oss som organisasjon å kunne bidra til at en familie får funnet sine savnede.
Artikkel i Fædrelandsvennen

Vinterbro ble den 75 år gamle kvinnen funnet i går i god behold

Bilde av redningshunden Argh og hundefører Mona

Foto: Christian Clausen

Fra morgenen av tirsdag ble åtte hundeekvipasjer fra Norske Redningshunder satt inn i letingen etter den demente damen sammen med politiets egne sporhunder.
–Når vi gjør slike søk, blir vi tildelt et bestemt område vi skal finkjemme. Det var helt på slutten av gjennomgangen på dette området som Argh fant en hanske under en busk. Jeg kjente med en gang at den ikke hadde ligget lenge ute i naturen og jeg har selv jobbet på sykehjem og kjente igjen litt av lukten, forteller Herjuaune.

Det gikk ikke mange sekundene før Argh hadde sporet opp kvinnen.
–Han begynte å bjeffe. Da jeg kom ut av et hogstfelt, så jeg at kvinnen satt på bakken med hunden ved siden av, sier hundeføreren.
Argh og hans følgesvenn hadde søkt i halvannen time da han plutselig fikk opp sporet som gjorde at kvinnen ble funnet.

Ute ett døgn

–Damen var tilsynelatende i god form. Hun skravlet i vei og kunne gå selv ned til bilen der vi hadde parkert. Her kom både politi og ambulanse til, forteller Herjuaunet.
Den 75 år gamle kvinnen ble meldt savnet fra demensavdelingen på Granås sykehjem klokken 11.15 mandag. Det ble satt i gang søk etter henne utover ettermiddagen, kvelden og natten hvor både Røde Kors og et Sea King helikopter med varmesøkende kamera ble brukt.
Redningsmannskapene konsentrerte seg om områdene syd for Granås sykehjem i Kroer og Vestby fordi de regnet med at 75-åringen hadde satt kursen mot sitt opprinnelige bosted i Råde i Østfold.
–Vi fikk imidlertid kontakt med et vitne som mente å ha sett henne ved Toverud gård i Kroer ikke så langt fra sykehjemmet ved 15.00-tiden mandag. Da var det naturlig å sette inn søk der med hunder fra tirsdag morgen av, forteller politioverbetjent Svein Walle ved Ås lensmannskontor som ledet leteaksjonen.
Et drøyt døgn etter at hun ble savnet ble hun sporet opp av hundeekvipasjen fra Norske Redningshunder.

Måtte sjekkes.

Kvinnen ble kjørt tilbake til Granås sykehjem.
–Funnstedet ligger rundt tre kilometer i luftlinje fra stedet hun ble observert på mandag ettermiddag, forteller Walle.
Kvinnen ble etter hvert kjørt til sykehus i Moss for å sjekke ut noen skader.
–Hun har en stor kul i pannen og et kutt i beinet som trolig må sys, opplyser politioverbetjenten.
–Selv om kvinnen ble funnet på et åpent jorde, har hun nok hatt en tøff natt. Vi gikk igjennom ulendt terreng før vi kom ut på det aktuelle jordet, sier hundeføreren.
Kvinnen hadde bare et par lette mokasiner på seg på føttene.
Tirsdag formiddag ble det forberedt en storstilt leteaksjon. Mannskaper fra Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Heimevernet i tillegg til tre hestepatruljer fra Oslo sto klare til å sette i gang søk sammen med helikopterressurser.
–Vi er svært fornøyd med å se at letemannskaper stiller opp. Vi visste at kvinnen var godt kledd og at det var mildt ute også natt til tirsdag. Vi hadde gode sjanser for å finne henne i behold, påpeker Walle.
Men spornesen til Argh gjorde at leteaksjonen kunne avblåses før den var skikkelig i gang.

Orginal artikkel: Østlandet blad

Legg igjen en kommentar

Påkrevde felter er merket *.